Spytt spalter stivelse

Hensikt:
Vise at spytt inneholder enzymet amylase som spalter stivelse (amylose).

Utstyr:
- stivelsesløsning
- jodløsning
- bomullspinne
- rundt filterpapir


Vi dypp filterpapiret i stivelsesløsningen og la det på eit stykke papir. Så fuktet evi bomullspinne med spytt og tegn med spytt en figur på filterpapiret. Vi la spyttet virke i ca 5 minutter, før vi helte fortynnet jodløsning på det slik at papiret blei dekket.


Resultat:
Det eg hadde tegnet kom fram med fargen hvit, mens resten av papire blei mørkeblå/svart.

Proteiner

Hensikt: I dette forsøke skal vi påvise hvilken matprodukter som har proteiner.


Utstyr:
Reagensglass
Vann
Sukker
Salami
Eggeplomme
Eggehvite
Mel
Melk
Biuret


Framgangsmåte: Først tok vi 7 reagensglass og tok litt av hvert matprodukt i den. Da hanne vi 7 forskjellige matvarer i 7 forskjellige reagensglass. Etterpå tok vi vann i de produktene som var faste, som sukker og mel. Da vi hadde gjort det tok vi litt biuret i hver av dei 7 reagensglassene.


Resultat: 


Melk - Inneholder proteiner
Eggeplomme - Inneholder ikke proteiner
Salami - Inneholder proteiner
Sukker - Inneholder ikke proteiner
Eggehvite - Inneholder proteiner
Vann - Inneholder ikke proteiner
Mel - Inneholder proteiner
 

 Melk og eggeplomme

Salami og sukker

Eggehvite og vann 

 Mel

Fett

Forsøk med fett

Hensikt: Å se hva som skjer når du blander olje med vann.

Utstyr: 
begerglas
olje
vann



Fremgangsmåte:
Vi blander olje og vann i ett begerglas for å se hva som skjer. Oljen legger seg over vannet, det er fordi fettsyrene ikke er løselige i vann.

Hvorfor skjer dette?
Et fettmolekyl består av en alkohol og tre fettsyrer. Fett legger seg ikkje i vann , og legger seg derfor på toppen.

Næringsstoffe

Næringsstoff	Gruppe	Oppbygning	Typiske stoff	Finnes i	Lurt å spise når:
	monosakkarid	En ring	Gulkose	Druer, honning og andre stoffer.	Både før og etter trening
			Fruktose	Fruktsukker	Både før og etter trening
	disakkarid	To ringer	Sukrose	Vanlig husholdningssukker. Planter, sukkerrør.	Ingen sammenheng
			Maltose	Øl, malt.	Ingen sammenheng
	polysakkarid	Mange ringer	Glukose	Korn, poteter.	Daglig
			Cellulose	Papir, bomull, treverk.	Ikke spislig.

Karbohydrater

Hensikt: Å påvise monosakkarider.

Utstyr:
3 reagensrør
Sukker
Fruktose
Stivelse
Beger
Vernebriller
Fehlingsveske

Framgangsmåte:
Jeg tok sukker, fruktose og stivelse i kvart sitt reagensrør, følte de med litt vann og tok til slutt litt fehlingsveske oppi. Etterpå tok eg varmt vann oppi et beger, og tok reagensrøra ned i det for at reaksjonen skulle gå fortere. Så oppserverte vi hva som skjedde.

Klonklusjon:
Jeg trudde at det skulle skje ein reaksjon eller noe liknande siden vi trengte vernebriller.

Resultatt:
Reagensrøret med fruktose blei orange, det med sukker blei lyseblå og det med stivelse blei mørkeblå.


Du finner mer om karbohydrater HER.

Organiske stoffer

 

Du kan dinne ut mer om organiske stoff her. 

Beskrivelse av blomster

Hensikten med dettte forsøket er å beskrive to forskjellige blomster.


Utstyr:
2 blomster, en rødkløver og en geiterams

 


Farge på blostene:
B1: Rosa/lilla
B2: Lilla

Antall blomster:
B1: Ganske få, berre to på den vi skulle beskrive.
B2: Veldig mange, mellom 20-40.

Kor sitte blomsten(ene) på stengen:
B1: På toppen av kvar grein.
B2: Langst heile stilken.

Antall blader:
B1: Ganske få blader i forhold til lengden av stilken.
B2: Ganske mange med roten.

Hvordan sitter bladene på stengelen:
B1: dei sitter på toppen av kvar grein, rett under blomsten.
B2: Rundt heile stilken, mest heilt nederst.

Hvilken navn vil du sette på plantene:
B1: Rosa kløver.
B2. Lilla klokketårn.


Konklusjon:
Å beskriva ting kan gi ein liten ide om hvordan ting kan se ut.

Hvilken kopp er best

Hensikt: Vi skal finne ut hva kopp/glass som håller best på varmen.


Utstyr:
- pappkopp
- glasskopp
- keramikk kopp
- plast kopp
- termometer

Framgangsmåte:
Vi hentet først et glasskopp me varm vann i, så tok vi termometeren oppi. Me oppserverte og skreiv ned hva temperaturen blei for kvar minutt i 6 minutt. Så tok vi en pappkopp og gjorde akkurat det samme. Etterpå gjorde vi det med et keramikk kopp og en plast kopp.

Feilkilder:
Utstyret kan vær feiljustert, gammalt.
Personen som måle kan se feil og.

Skrukketroll

Onsdag, 18 august 2010, hadde vi eit ekspriment i naturfag.

http://www.barnehageforum.no/data/pictures/thumbs/Skrukketroll_Thumb.jpg









Hensikten med det var å finne ut kor skrulletrolla likte seg best.

Utstyr:
- 6 skrukketroll 
- Petriskåler 
- Isopor
- Isbiter
- Vått filterark

Framgangsmåte: 
Først fant me alt det utstyre me trengte. Me la dei 6 skrukketrolla i eit petriskål der det va isopor i halve skålen og ein isbit i den andre, nå skulle me finna ut om dei likte seg der det var varmt eller kald. Så oppserverte vi kor krukketrolla va etter 3 min. Etterpå la vi skrukketrolla i eit petriskål med svart papir øve halve, slik at det skulle bli mørkt. Etter 3 minutt skulle me finne ut om skrukketrolla likte seg i mørke eller i lys. Til slutt la vi skrukketrolla i ein petriskål der det var eit vått filterpapir, nå skulle me finne ut om dei likte seg der det er vått eller tørt. Så noterte me resultate i gruppen, og etterpå samla me resultate til heile klassen.

Skrukketroll	På isopor (varmt)	På is (kaldt)	Ved lys	Ved skygge	På tørt papir	På vått papir
Antall etter 3 min:	5	1	0	6	0	6
Hele klassen:	9	16	7	21	3	23

Konklusjon:
Me fant ut at skrukketrolla likte seg best der det var mørkt, vått og kaldt.